Jeg skulle lese teori til førerkortet i ferien. Jeg så for meg at jeg skulle lese masse. Så klart burde jeg innsett at det ikke ville gå bra. Slik gikk det:

-Lillejulaften: Strengt tatt var det ikke jul enda, må vente til det er ordentlig ferie.

-Julaften: Da leser man IKKE teori!

-1. juledag: Jeg leste i tre kvarter, men du og du så kjedelig. Så to dårlige filmer.

-2. juledag: Sov lenge, så begynnelsen av en DÅRLIG film, utsette det til i kveld, men så kom Marcus og dri ikke den dagen...

-3. juledag: Kan ikke lese teori når man har besøk! Og jeg ble med til Marcus, dro siden til venninna mi, der ble jeg resten av dagen og overnattet.

-4. juledag: Kom etterhvert med bussen hjem, leste litt teori, men det var ikke blitt morsommere.

-5. juledag: Utsette ting, det liker jeg, ingen lesing idag, da jeg fikk dårlig samvittighet brettet jeg sammen klær, DET var jo noe nyttig hvertfall. Får besøk i kveld, kan ikke slite seg helt ut med å lese før det.

6. juledag: Reiser til besteforeldrene mine, skal ta med boka, men lese? tviler sterkt.

Nyttårsaften: Fullt program, har ikke tid.

1. nyttårsdag: MÅ lese.

2. nyttårsdag: Skal ta prøva... ojoj, jaja, det kan jo gå bra...

Liker å utsette ting ja! Og liker å planlegge!


GODT NYTT ÅR

Den fineste jula

Morgenen den 16. desember trodde jeg at julen ville bli rolig og hyggelig. Jeg skulle være hjemme frem til nyttårshelgen, da skulle jeg til besteforeldrene mine. Jeg hadde planer om å besøke venninnen min en dag, som var hjemme på ferie. Nå som jeg er midt oppe i jula må jeg innrømme at planen min gikk i vasken. MEN jeg har hittil hatt den fineste julen noen sinne! Det hele begynte med at Marcus og jeg ble mer en turkamerater og gode venner på tur den 16.-17. desember. Etter det var vi sammen nesten hver dag fram til jul. Vi ble kjærester. Det gikk fort, og skjedde veldig plutselig for oss, for de rundt oss opplevdes det nok ikke slik, de trodde vi var sånn halvveis kjærester før vi ble det. Men vårt forhold ble i løpet av en natt dramatisk endret, noe jeg fremdeles sliter med å forstå hvordan skjedde. Det spiller ikke så stor rolle, vi har det kjempefint sammen. Etter dette har vi tilbragt dager og netter sammen, hos han, hos meg og hos hans venner og våre felles venner. Det er rart, skikkelig rart.
Marcus synes jeg er snill, det kan jeg forstå.
Marcus liker meg fordi jeg smiler så mye, det kan jeg forstå.
Marcus liker å snakke med meg, det kan jeg forstå.
Marcus synes jeg er sterk (fysisk og psykisk) og positiv, det kan jeg forstå.
Marcus synes jeg er pen, det kan jeg ikke forstå, det er det ingen som har sagt til meg før. Jeg tror ikke jeg er stygg, det er ikke det, men det er INGEN andre som har sagt de synes jeg er PEN. Jeg blir glad, og jeg tror han mener det, men jeg forstår ikke. Han er så flink til å si pene ting til meg, jeg blir så glad. Det varmer veldig, selv synes jeg ikke jeg er så flink til det. Jeg håper bare han forstår hvor viktig han har vært for meg, og så klart hvor glad jeg er i han nå. Han har veldig god innflytelse på meg, etter at vi ble sammen har jeg bare kastet opp to ganger, det er helt utrolig! Å være elsket føles så deilig, jeg føler at jeg betyr noe for et annet menneske. Takk Marcus!

God jul!

Rydde opp i livet...igjen.

Livet mitt begynte virkelig å gå på skinner, og jeg hadde kontroll. Så skjedde alt så fort, kort sagt, jeg kyssa med Marcus på tur i helgen. Det var så koselig og vi hadde det så bra, men hva skal vi gjøre nå? Vi bor for tiden to timer fra hverandre og ser hverandre ikke så ofte. Vi liker hverandre veldig godt. Hva skal vi gjøre? Det er det beste som har skjedd meg, men det er bare rot i hodet nå, og jeg har IKKE kontroll.

Likevel tenker vi på hvor fint vi har det sammen. At ting er litt rotete gjør ikke at forholdet vi har blir dårligere, vi må tenke på det fine. Det sa Marcus idag. Og han har rett.

Om å elske...

Jeg er forelsket! Veldig!

Jeg er forelsket i livet, jeg elsker å leve! Lykken jeg føler hver dag når jeg våkner. Siden på skolen, jeg klarer det jeg skal klare, jeg er ikke utslitt når jeg kommer hjem. Bare det å ha overskudd til aktivitetene jeg liker. Det å ringe til venner langt borte og snakke om alt og ingenting, le og tenke. Tenke over livet, hva jeg har lært, hva jeg vil. Ha mål for neste dag, neste uke, neste år og enda lenger. Like tanken på at jeg skal leve lenge, oppleve mye!

Jeg er forelsket i Marcus, for første gang på ordentlig. Jeg elsker han. En som er så snill mot meg, en jeg kan le med, snakke med hva som helst med. Som bryr seg og tenker på meg. Jeg tenker på han og blir glad, snakker om han og blir glad. Men jeg er redd, jeg vet han liker meg på samme måte, men jeg er redd for å slippe han helt inn. Han vet så mye om meg, og dømmer meg ikke for noe, men jeg er likevel redd. Han er den snilleste i verden, det sa Ane også -Er det noen som fortjener Marcus er det deg, hadde dere blitt sammen ville jeg blitt så lykkelig. Han er den snilleste i verden. Ane og Marcus kjente hverandre før jeg ble kjent med dem. Jeg er ikke redd Marcus på ingen måte, men jeg er redd for å komme så nært et menneske.

Forholdet Marcus og jeg har nå er nært, vi kan klemme hverandre, han varmer meg om jeg fryser, trøster meg om jeg gråter, likevel er det en forskjell, jeg vet ikke hva, men den er der. Jeg må jobbe med den og finn ut av meg selv. Når man har blitt utsatt for grusomme ting kan det ødelegge for de fine, men jeg vil vinne. Jeg vil oppleve det fine i å kunne gi meg hen til en annen.

Jeg elsker Livet, Marcus og jeg elsker Ane, min beste venninne.

100%

Igår hadde jeg juleshow. 15 timer var jeg i teateret, og jeg kan skrive under på at jeg ble sliten. Men så moro det er! Jeg spilte selv, og fikk mange tilbakemeldinger på at jeg hadde gjort en flott jobb, det er fint folk tar seg tid til å si det, det betyr så mye! Men jeg var jo også instruktør, 20 barn krever sitt! Og foreldre som hjelper til bak scenen lurer på hva den og den ungen skal ha i det og det nummeret, og det må jeg vite, samtidig som jeg selv skifter og leter etter et barn som skulle vært på scenen om 5 sekunder, med myggmik, men er som sunket i jorden. Men alt i alt er det veldig gøy. Og det gir meg så mye å se hva de presterer!

I pausen i andre forestilling spurte en mor meg «Har du så mye energi, eller ser det bare sånn ut?». Jeg har så mye energi, men gudene vet hvor den er idag. Snakket med en venn i dag tidlig, han mente det kunne hende den var brukt opp, og det stemmer nok. I morgen eller tirsdag får jeg se hva avisene skriver, journalistene jeg snakket med var ihvertfall fornøyd.

Og idag begynner jeg å øve til en musikal, der jeg skal ha en veldig spennende rolle som sprøytenarkoman. Det er hovedrollen, og jeg er veldig spent på hvordan det blir.

Klem