Den fineste jula

Morgenen den 16. desember trodde jeg at julen ville bli rolig og hyggelig. Jeg skulle være hjemme frem til nyttårshelgen, da skulle jeg til besteforeldrene mine. Jeg hadde planer om å besøke venninnen min en dag, som var hjemme på ferie. Nå som jeg er midt oppe i jula må jeg innrømme at planen min gikk i vasken. MEN jeg har hittil hatt den fineste julen noen sinne! Det hele begynte med at Marcus og jeg ble mer en turkamerater og gode venner på tur den 16.-17. desember. Etter det var vi sammen nesten hver dag fram til jul. Vi ble kjærester. Det gikk fort, og skjedde veldig plutselig for oss, for de rundt oss opplevdes det nok ikke slik, de trodde vi var sånn halvveis kjærester før vi ble det. Men vårt forhold ble i løpet av en natt dramatisk endret, noe jeg fremdeles sliter med å forstå hvordan skjedde. Det spiller ikke så stor rolle, vi har det kjempefint sammen. Etter dette har vi tilbragt dager og netter sammen, hos han, hos meg og hos hans venner og våre felles venner. Det er rart, skikkelig rart.
Marcus synes jeg er snill, det kan jeg forstå.
Marcus liker meg fordi jeg smiler så mye, det kan jeg forstå.
Marcus liker å snakke med meg, det kan jeg forstå.
Marcus synes jeg er sterk (fysisk og psykisk) og positiv, det kan jeg forstå.
Marcus synes jeg er pen, det kan jeg ikke forstå, det er det ingen som har sagt til meg før. Jeg tror ikke jeg er stygg, det er ikke det, men det er INGEN andre som har sagt de synes jeg er PEN. Jeg blir glad, og jeg tror han mener det, men jeg forstår ikke. Han er så flink til å si pene ting til meg, jeg blir så glad. Det varmer veldig, selv synes jeg ikke jeg er så flink til det. Jeg håper bare han forstår hvor viktig han har vært for meg, og så klart hvor glad jeg er i han nå. Han har veldig god innflytelse på meg, etter at vi ble sammen har jeg bare kastet opp to ganger, det er helt utrolig! Å være elsket føles så deilig, jeg føler at jeg betyr noe for et annet menneske. Takk Marcus!