Tunge dager

Alt var fint, og det har det vært lenge nå. Jeg har levd på min lille rosa sky. Når jeg faller ned fra skyen og treffer bakken hardt og brutalt kommer det nærmest som et sjokk. Selv om de tunge dagene nå ikke på langt nær kan måles mot det helsvarte livet jeg levde før, er det en grusom følelse, og ikke lett å takle. Jeg har lyst til å kutte meg, men jeg tror jeg klarer å la det være... Helst skulle jeg lagt meg og sovet til i morgen, og våknet opp på skyen. For jeg vet at ting sansynligvis er normale igjen i morgen.