Tiden går fortere og fortere!

Tiden går fortere og fortere ettersom man blir eldre, og det merker jeg virkelig. Det er litt skremmende, hallo, jeg er jo på langt nær gammel! Jeg synes ikke jeg er så stor, og jeg synes ikke det er så veldig lenge siden jeg gikk i barnehagen, men det er det. Når jeg var fem år gikk tiden sakte, det plaget meg ikke, eller jeg tenkte strengt tatt ikke så mye over det med tiden. Det var VELDIG lenge mellom hver bursdag, og jeg ventet alltid veldig lenge på ting jeg gledet meg til.

Da Kaia og jeg var fem år og gikk i barnehagen kom en journalist for å skrive om at snøen hadde kommet og ungene i barnehagen som gledet seg enormt over dette. Kaia og jeg ble intervjuet:
Journalisten: Ja, har dere ventet lenge på denne snøen da?
Meg: Ja, minst ti år!
Kaia sier opplysende til meg: Men du har jo ikke levd i ti år en gang!
Meg: Men jeg har så god fantasi jeg skjønner du.

Det virket som om jeg hadde ventett i ti år... Hva skjer med tiden når vi blir eldre?

I morgen blir jeg 18 år, myndig, skal kjøre opp, slutte på BUP... Jeg vil nok ikke merke så stor forskjell på å være 17 og 18, men eldre blir jeg, og tiden vil nok bare fortsette å fly, det gjelder å henge med og få mest mulig ut av livet mens det er her.

Plutselig sitter jeg der, med mann, barn, hus, jobb, bil og hund! Men fremdeles er det mange år til, hvertfall liker jeg å tro det. På den annen side er det ikke så fryktelig lenge siden jeg var åtte år, og det tar nok kortere tid til jeg er 28. Men man kan ikke stoppe tiden.

Du,

sa han til tiden,

du er ingen venn,

for aldri vil du sittet ned,

og aldri kommer du igjen

Du,

sa han til tiden

Du leger ingen sår.

Du brenner bare nye inn

når du tar kappen på og går

Du,

skrek han til tiden,

min søte sekundant

Ta deg en kopp kaffe

Ta deg en kopp kaffe

Ta deg en kopp kaffe iblant

Kaia Huuse

P.S.: Bildene er fra jeg var syv år og 15 år. Det begynner å bli en stund siden det også...